Nå lanseres et todelt fangstnett som kan brukes både til fangst og søppelplukking. Oppfinnelsen vil gjøre hvert dykk til et miljødykk og bety titalls tonn søppelsanking i året, mener utviklerne av nettet.

Det spesialdesignede nettet er laget for at dykkere over hele landet enklere skal kunne ta med seg søppel og plastavfall fra havbunnen. Prototypen er utviklet som et fangstnett med to rom – hvor det ene kan brukes til fangst og det andre til søppel. Nettet er laget av slitesterkt tekstil med rustfrie stålrammer.

Norges Dykkeforbundet har søkt om midler til Miljødepartementet om å produsere 3.000 fangstnett av denne typen som etter planen skal sendes ut til alle landets dykkerklubber gratis slik at de kan dele ut til sine medlemmer. Nettet skal også ut til dykkersentre og dykkerbutikker.

Store mengder plast

Initiativtaker bak nettet, nestleder i Slettaa Dykkerklubb i Haugesund og visepresident i Norges Dykkeforbund, Lars Einar Hollund, ble inspirert til å utvikle nettet etter stadig å støte på avfall under dykk.

– Når vi dykker har vi ofte med oss et fangstnett slik at vi kan ta med oss det vi finner av kamskjell, krabber og fisk. Vi ser mye plastavfall og annet søppel som ligger på havbunnen når vi dykker, og med det nye nettet har vi muligheten til å separere søppelet fra fangsten, sier Hollund.

Ideen til fangstnettet fikk Hollund under en miljøkonferanse som omhandlet strandrydding.

– Der var det en som snakket om ”two-minutes-beach-cleaning” som går ut på at du tar med deg litt søppel hver gang du går tur langs stranda. Og hvis hver mann samler litt søppel utgjør det til slutt ganske mye. Slik tenker vi også. Hvis alle dykkere tar med seg litt på hver dykketur vil det etterhvert bli mye søppel, sier nestlederen i Slettaa Dykkerklubb.

Tusenvis av dykk i året

Styreleder i Slettaa Dykkerklubb og daglig leder i Wee Marine, Åge Wee, har jobbet sammen med Hollund i utviklingen av det spesialdesignede dykkernettet. Dersom flere tar i bruk det nye nettet vil det trolig på sikt ikke bli behov for større ryddedugnader under vann, mener Wee.

– Hvis du for eksempel har tusen dykkere som gjennomfører 40 dykk i året hver og tar med seg to kilo søppel opp hver gang, vil det til slutt utgjøre 80 tonn søppel. Vi regner med å kunne samle 50 tonn i året med det nye fangstnettet. Det er langt over det vi normalt klarer å plukke, sier Åge Wee, og legger til at et liknende nett ikke har vært laget tidligere.

Nå avventer Norges Dykkerforbund svar på søknaden om midler fra Miljødepartementet før de kan starte produksjonen av det nye fangstnettet.

– Vi er avhengige av utfallet på søknaden, og håper å få svar i løpet av mai. Får vi ikke det må vi snu oss og prøve å få finansiert nettet på andre måter, avslutter Lars Einar Hollund.