Skal du drive lønnsomt i landbruket i dag er både effektiv drift og et ryddig regnskap viktige faktorer. Alf Egil Vaula i Tveit Regnskap AS mener enkle grep kan utgjøre en stor forskjell for mange.
– Alle kan bli bedre på å drifte smart, og samtidig spare penger ved å tilrettelegge for et bedre regnskap.
Det forteller Alf Egil Vaula, som både er økonomirådgiver og regnskapskonsulent i Tveit Regnskap AS, og bonde med produksjon av melk og slaktegris i Vindafjord i Rogaland. Som spesialist på regnskap innen landbruket har Vaula klare tanker om hvordan bønder kan forbedre både drift og regnskapsføringen.
– En bonde har mange oppgaver i hverdagen utover dyreholdet, så som blant annet snekker, elektriker eller mekaniker. Vi kan si at rundt 30 prosent av det gårdbrukeren gjør utgjør 70 prosent av det totale driftsresultatet. I vår omfattende statistikk, der 300 gårdsbruk inngår, viser det seg at de som har større fokus på fjøset enn på jordet, normalt gjør det best, sier Vaula.
Det handler om å legge ned arbeidet der det gir mest nytte, og å gjøre de rette tingene til rett tid, forklarer rådgiveren.
– Gode rutiner, fokus på friske dyr og intervaller for kalving, samt produksjonen per ku vil typisk være avgjørende. Rett slåttetidspunkt for best mulig silofor og lavt forbruk av kraftfor en andre faktorer, sier Vaula.
– For de som driver med kjøttproduksjon vil tilvekst og best mulig slakteklasse være avgjørende for resultatet, det være seg gris, storfe eller sau.
Fordel midlene over tid
Et viktig element i driften til bonden er produksjonstilskuddet, som nå kun deles ut én gang i året. Dette er ment å vare hele året ut, men ikke alle er like flinke til å disponere tilskuddet.
– Investeringer gjøres gjerne tidlig på året, noe som betyr at mange har lite midler å rutte med mot slutten av året. Her kan nok mange bli flinkere til å spre midlene utover, sier Vaula.
– Det kan være krevende å drive med innkjøp. For de fleste er investeringer til maskiner og vedlikehold den største utgiftsposten, og noe som kan «kvele» likviditeten. Det er derfor fint med en fornuftig tilnærming til hva slags redskaper man faktisk trenger for å oppnå ønsket resultat, sier Vaula.
De beste prisene: Se alt vårt landbruksutstyr her!
Sykepenger og pensjon
De fleste av oss går ikke rundt og planlegger egen sykdom, men blir man syk som jordbruker og ønsker tilfredsstillende utbetalinger, er det viktig å kunne vise til en jevn inntekt.
– Pensjon og sykdom er to faktorer ikke alle har fremst i tankene til enhver tid. Det finnes gode systemer for sykeavløsning, men det er også viktig å tenke erstatning om man skulle bli syk. Slikt beregnes i hovedsak på gjennomsnittslønnen de siste tre årene, så det er viktig at disse er så jevnt høye som mulig. Store investeringer kan svekke inntekten i enkeltår og dermed ødelegge for statistikken, forklarer Alf Egil Vaula.
Et annet argument for å ikke kjøre inntekten i null, er jordbruksfradraget.
– Totalt sett kan man trekke fra opp til 195 000 kroner i næringsinntekt i året. Men for å utnytte dette maksimalt må man selvsagt kunne føre en viss inntekt, forteller Vaula.
Ta vare på kvitteringer
En åpenbar, men likevel ganske vanlig utfordring er rett og slett bortglemte kvitteringer.
– En ganske vanlig utfordring for mange er dette med kvitteringer. Havner de i lomma på arbeidsdressen, og ikke lagres digitalt med en gang, har de en tendens til å bli borte. Alt man ikke har kvitteringer på føres jo som privatbruk, og da går man glipp av viktige besparelser, sier Vaula.
– De fleste regnskapssystem håndterer i dag elektroniske EHF fakturaer. Da kommer fakturaen direkte i programmet ferdig utfylt, og kobler man dette til bank har man full kontroll og slipper masse papir, sier regnskapsføreren.
Øker grensen for utgiftsføring
Nå har myndighetene også landet en ny regel for 2024 som kan komme til nytte for mange. Snart økes nemlig grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner.
– Hensikten er at bedrifter får raskere fradrag for mindre innkjøp. Denne har vært overmoden for en økning lenge, og nå er den på plass. Det betyr at du som innkjøper kan utgiftsføre hele beløpet så lenge varen koster inntil kr. 30 000, avslutter Alf Egil Vaula i Tveit Regnskap AS.
Som en oppfølging av jordbruksoppgjøret vil gevinst også ved separat realisasjon av melkekvote være fritatt for personinntektsberegning. Endringen gjelder fra og med 1. januar 2024.